Barokken brukes i musikkhistorien om musikk som ble komponert mellom ca. 1600 og ca. 1750. Ordet barokk betyr "ugjevn pærle", og kommer av uregelmessighet, usymmetrisk eller skjev, som ble brukt om stilretningen i senere tid. I motsetning til renessansens rette linjer, var barokken full av buer og vrier og alt var prydet og utsmykket
med overflod av gull og ornamentikk, og musikken ble mer pompøs.
På 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet økte makten hos stat og kirke, og kongene og fyrstene ville gjøre hva som helst for å vise folket sin makt. De brukte musikk og kunst, og bygde gjerne fantastiske slott for å fremheve sin makt. Ludvig den 14 ("solkongen") regjerte i Frankrike, og det er han som sto ansvarlig for byggingen av det store slottet Versailles utenfor Paris
Operaen i barokken
Operaen var en populær musikkform som oppstod barokken, der musikk, sang og dans utgjorde en stor forestilling. I opera blir all teksten i stykket sunget, og skal høres høyere enn orkesteret. De viktigste stedene der opera fantes, var Italia, Frankrike og England.
Ideen om opera, kom fra en gruppe i Firenze i Italia, som ønsket å gjenskape det antikke dramaet, noe som egentlig var typisk for renessansen. S
iden den polyfone vokalmusikken var lite egnet til å framføre mye tekst, skapte den italienske gruppa en helt ny type sang, som de kalte monodi. I monodien skulle det kun være en sangstemme som framførte teksten, sammen med et instrument som akkompagnerer. Resultatet av dette lighet på det vi i dag kaler resitativ.
Generalbass
Svært mye av musikken fra barokken hadde en generalbass som fungerte som fundamentet i musikken. Generalbassen var en akkompagnementsteknikk som danner den harmoniske grunnstrukturen i musikken. Den består av en melodisk bass-stemme, forsynt med et tall som viser hvilken akkord som skal spilles. Stemen ble ofte spilt av to instrumenter, et som spilte akkordene, og ett som spilte og forsterket selve basslinjen.
I de første operaene ble alle r
Monteverdi
eplikker framført som monodier, og det var først da Monteverdi utvidet operaen at det begynte å ligne på det vi kjenner som opera i dag.
Claudio Monteverdi var en italiensk komponist i overgangen renessansen og barokken, og regnes i dag som en av de virkelig store komponistene i europeisk musikkhistorie. Etter Jacopo Peris forsøk på opera, utvidet Monteverdi operaene som etterhvert inneholdt instrumentale satser, korsatser og mer melodiske solistpartier. Han var raskt ute med verket L'Orfeo i 1607, som er den eldste operaen som fremdeles jevnlig oppføres. L'Orfeo består av en prolog på 5 akter, og er basert på den greske sagaen om Orfeus og Eurydike. Eurydike er død, og Orfeus vil prøve å redde henne fra Hades, hersker av dødsriket, ved hjelp av musikkens kraft.
Monteverdi komponerteikke bare operaer. Han komponerte også madrigaler både før og etter 1600. Madrigalene fra 1500-tallet er a capella-verker, mens samlingene fra etter 1600- tallet har notert generalbass og skal framføres med instrumenter.
Henri Purcell skrev den første kjente engelske operaen, Dido og Aenas, som inneholder arien kalt Didos klage. I arien uttrykker Dido sitt håp om å bli husket etter sin død, men at hennes skjebne må bli glemt, siden hun ble sviktet av Aeneas. Dido's Lament
Purcell bruker ofte et basstema som er gjentatt flere ganger gjennom hele stykket. Dette kalles basso ostinato.
Viktige forskjeller mellom Renessansen og Barokken:
Renessansen:........................................................Barokken:
1. Alle stemmer like viktige......................................Ytterstemme viktigst
2. Melodikk med liten ambitus*.................................Melodikk med stor ambitus
3. Harmonikken er modal.........................................Harmonikken er tonal
4. Akkorder - et biprodukt av lineær stemmeføring......Akkord harmonikk
5. Flytende rytme (ikke taktstreker)..........................Mer mekanisk puls (taktstreker)
6. Ikke skille mellom musikk for stemme og instr. .....Idiomatisk - skrevet for et spesielt instrument
Ambitus - Toneregister
Komponister
Antonio Vivaldi - Italia (1678 - 1741)
J. S. Bach - Tyskland (1685 - 1750)
G. F. Händel - England (1685 - 1759)
Monteverdi - Italia (1567 - 1643)
H. Purcell - England (1658 - 1695)
J. B. Lully - Frankrike (1632 - 1687)
G. P. Telemann - Tyskland (1681 - 1767) Vivaldi Bach Händel Monteverdi Purcell Lully Telemann
Formtyper
Sykliske former = verk med flere satser/deler
Vokal musikk:
- Opera
- Oratorium - en slags opera som fremføres i kirka - Juletema
- Pasjon - påsketema
- Kantate - kort/liten opera
- Motett
- Messe
Instrumental musikk:
- Suite - samling av dansemusikk
- Konsert - en eller fler solister + orkester. 3 eller 4 satser
- Sonate - solist + basso continuo. 3 eller 4 satser
Stiltrekk: Hvordan melodien er utformet og hvordan musikken forløper
virkemidler: Form, stemning etc.
Beskrivelse av et stykke av Vivaldi:
urolig og litt stresset, spenning, noe dramatisk, intenst, følsomt, opp og ned i musikken (terassedynamikk), lett og flytende, energisk, polyfont.
De viktigste stiltrekkene og virkemidlene:
Terassedynamikk er et typisk stiltrekk i barokken
Viderespinning - musikken stopper ikke opp. (urolig, flytende etc.)
Kun en stemning per sats
Polyfoni - flere stemmer
Funksjonsharmonisk
Hovedtreklangene begynner å dominere (Tonika, Subdominant og Dominant) All tonal musikk baseres på disse.
Affektlære (tonemaleri)
De viktigste intrsumentale formene: Konsert (musikalsk form)
komposisjon som bygger på det konserterende prinsipp
- Solist vs. orkester - Solokonsert - ofte 3 satser. 1 sats hurtig, 2 sats langsom, 3 sats hurtig
- Solist gruppe vs. orkester - concerto grosso - hovedsaklig også 3 satser. H-L-H
- Concertino - sologruppa i concerto grosso
- Ripieno - Resten av orkesteret
- Syklisk form - den har flere satser
Suite
Suiten ble videreutviklet i barokken ved at man satt sammen flere forskjellige dansesatser fra renessansen. De fleste suitene var satt sammen så de forskjellige dansekarakterene dannet par. Den vanligste kombinasjonen var allemande - courante - sarabande - gigue, men komponister som bl.a. Bach og Händel, puttet snart inn alle mulige slags dansesatser. Vanligvis ble suitene spilt av instrumentensembler, som både kunne inneholde strykere og blåsere.
Suiten blir mer og mer standardisert, blir mer til underholdning.
Barokken brukes i musikkhistorien om musikk som ble komponert mellom ca. 1600 og ca. 1750. Ordet barokk betyr "ugjevn pærle", og kommer av uregelmessighet, usymmetrisk eller skjev, som ble brukt om stilretningen i senere tid. I motsetning til renessansens rette linjer, var barokken full av buer og vrier og alt var prydet og utsmykket
med overflod av gull og ornamentikk, og musikken ble mer pompøs.
På 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet økte makten hos stat og kirke, og kongene og fyrstene ville gjøre hva som helst for å vise folket sin makt. De brukte musikk og kunst, og bygde gjerne fantastiske slott for å fremheve sin makt. Ludvig den 14 ("solkongen") regjerte i Frankrike, og det er han som sto ansvarlig for byggingen av det store slottet Versailles utenfor Paris
Operaen i barokken
Operaen var en populær musikkform som oppstod barokken, der musikk, sang og dans utgjorde en stor forestilling. I opera blir all teksten i stykket sunget, og skal høres høyere enn orkesteret. De viktigste stedene der opera fantes, var Italia, Frankrike og England.
Ideen om opera, kom fra en gruppe i Firenze i Italia, som ønsket å gjenskape det antikke dramaet, noe som egentlig var typisk for renessansen. S
iden den polyfone vokalmusikken var lite egnet til å framføre mye tekst, skapte den italienske gruppa en helt ny type sang, som de kalte monodi. I monodien skulle det kun være en sangstemme som framførte teksten, sammen med et instrument som akkompagnerer. Resultatet av dette lighet på det vi i dag kaler resitativ.
Svært mye av musikken fra barokken hadde en generalbass som fungerte som fundamentet i musikken. Generalbassen var en akkompagnementsteknikk som danner den harmoniske grunnstrukturen i musikken. Den består av en melodisk bass-stemme, forsynt med et tall som viser hvilken akkord som skal spilles. Stemen ble ofte spilt av to instrumenter, et som spilte akkordene, og ett som spilte og forsterket selve basslinjen.
I de første operaene ble alle r
Claudio Monteverdi var en italiensk komponist i overgangen renessansen og barokken, og regnes i dag som en av de virkelig store komponistene i europeisk musikkhistorie. Etter Jacopo Peris forsøk på opera, utvidet Monteverdi operaene som etterhvert inneholdt instrumentale satser, korsatser og mer melodiske solistpartier. Han var raskt ute med verket L'Orfeo i 1607, som er den eldste operaen som fremdeles jevnlig oppføres. L'Orfeo består av en prolog på 5 akter, og er basert på den greske sagaen om Orfeus og Eurydike. Eurydike er død, og Orfeus vil prøve å redde henne fra Hades, hersker av dødsriket, ved hjelp av musikkens kraft.
Monteverdi komponerteikke bare operaer. Han komponerte også madrigaler både før og etter 1600. Madrigalene fra 1500-tallet er a capella-verker, mens samlingene fra etter 1600- tallet har notert generalbass og skal framføres med instrumenter.
Henri Purcell skrev den første kjente engelske operaen, Dido og Aenas, som inneholder arien kalt Didos klage. I arien uttrykker Dido sitt håp om å bli husket etter sin død, men at hennes skjebne må bli glemt, siden hun ble sviktet av Aeneas.
Dido's Lament
Purcell bruker ofte et basstema som er gjentatt flere ganger gjennom hele stykket. Dette kalles basso ostinato.
Viktige forskjeller mellom Renessansen og Barokken:
Renessansen:........................................................Barokken:
1. Alle stemmer like viktige......................................Ytterstemme viktigst
2. Melodikk med liten ambitus*.................................Melodikk med stor ambitus
3. Harmonikken er modal.........................................Harmonikken er tonal
4. Akkorder - et biprodukt av lineær stemmeføring......Akkord harmonikk
5. Flytende rytme (ikke taktstreker)..........................Mer mekanisk puls (taktstreker)
6. Ikke skille mellom musikk for stemme og instr. .....Idiomatisk - skrevet for et spesielt instrument
Komponister
Antonio Vivaldi - Italia (1678 - 1741)
J. S. Bach - Tyskland (1685 - 1750)
G. F. Händel - England (1685 - 1759)
Monteverdi - Italia (1567 - 1643)
H. Purcell - England (1658 - 1695)
J. B. Lully - Frankrike (1632 - 1687)
G. P. Telemann - Tyskland (1681 - 1767)
Vivaldi Bach Händel Monteverdi Purcell Lully Telemann
Formtyper
Sykliske former = verk med flere satser/deler
Vokal musikk:
- Opera
- Oratorium - en slags opera som fremføres i kirka - Juletema
- Pasjon - påsketema
- Kantate - kort/liten opera
- Motett
- Messe
Instrumental musikk:
- Suite - samling av dansemusikk
- Konsert - en eller fler solister + orkester. 3 eller 4 satser
- Sonate - solist + basso continuo. 3 eller 4 satser
Andre frie former:
- Fuge
- Rondo
- Passacaglia
- Toccata
- Preludiom
- Postludium
Musikalske stiltrekk og virkemidler
Stiltrekk: Hvordan melodien er utformet og hvordan musikken forløper
virkemidler: Form, stemning etc.
Beskrivelse av et stykke av Vivaldi:
urolig og litt stresset, spenning, noe dramatisk, intenst, følsomt, opp og ned i musikken (terassedynamikk), lett og flytende, energisk, polyfont.
De viktigste stiltrekkene og virkemidlene:
Terassedynamikk er et typisk stiltrekk i barokken
Viderespinning - musikken stopper ikke opp. (urolig, flytende etc.)
Kun en stemning per sats
Polyfoni - flere stemmer
Funksjonsharmonisk
Hovedtreklangene begynner å dominere (Tonika, Subdominant og Dominant) All tonal musikk baseres på disse.
Affektlære (tonemaleri)
De viktigste intrsumentale formene:
Konsert (musikalsk form)
komposisjon som bygger på det konserterende prinsipp
- Solist vs. orkester - Solokonsert - ofte 3 satser. 1 sats hurtig, 2 sats langsom, 3 sats hurtig
- Solist gruppe vs. orkester - concerto grosso - hovedsaklig også 3 satser. H-L-H
- Concertino - sologruppa i concerto grosso
- Ripieno - Resten av orkesteret
- Syklisk form - den har flere satser
Suite
Suiten ble videreutviklet i barokken ved at man satt sammen flere forskjellige dansesatser fra renessansen. De fleste suitene var satt sammen så de forskjellige dansekarakterene dannet par. Den vanligste kombinasjonen var allemande - courante - sarabande - gigue, men komponister som bl.a. Bach og Händel, puttet snart inn alle mulige slags dansesatser. Vanligvis ble suitene spilt av instrumentensembler, som både kunne inneholde strykere og blåsere.
Suiten blir mer og mer standardisert, blir mer til underholdning.
Typiske danser:
*1. Allemande - moderat tempo, 2/4
*2. Corante - livlig, 3/4
*3. Sarabande - langsom, 3/4
*4. Gigue - hurtig, forskjellige taktarter. typisk taktart 6/8
Lytteeksempel suite:
Händel: Suite i d-moll (HWV437):
http://www.youtube.com/watch?v=NdYW0oenhzg
Orkestersuite
Ouverture - forspill - ikke dansesats
Fransk ouverture: Langsom m/dobbelt punkteringer (homofon)
hurtig andredel (fugert) (polyfon)
Italiensk overture, motsetning til fransk: hurtig - langsom - hurtig
Etter ouverturene fortsatte Bach med Rondeau - 4/4 - ABAB....
Bourree 2/2
Polonaise 3/4
*Menuett 3/4
*Gavott 4/4
Linker:
Opera:
http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken - I avsnittet om "Utøvende kunst"
http://no.wikipedia.org/wiki/Claudio_Monteverdi